Nå er det lenge siden =/

Hei hei - jeg lever fortsatt!

Oprasjonen på torsdag var kjip og j*vlig,

men jeg overlevde da

Ble trilla ut sykehuset med rullestol av pappan min, hihi

(mens jeg lo meg i hjæl i smertestillende rus)

Skal prøver å være flinkere denne uka til å blogge,

men vet ikke helt hva jeg kan love fordi jeg skal tilbake allerede

på tirsdag og ... ja, jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal,

men det involverer noe med skalpell ettersom jeg skjønte på legen min.

Og det er to fingre, så vanskelig å si hvordan skriving går da...

Ja, hva har skjedd siden torsdag da... Jo, som de siste innleggene viser

så har jeg da endret kostold

For de som interesserer seg, les gjerne mere på http://www.ketolyse.no/ =)

Først og fremst for min del var dette en måte å få vekk sukkeret fra livet mitt,

jeg har hatt et alt for slapt forhold til sukker, og har de siste månedene omtrent

hatt mareritt om å få diabetes.

Jeg syntes det var en stor utfordring å bare kutte tvert på alt, MEN nå som

jeg allerede har gått ned 2,5 kilo (man mister mye vann i begynnelsen av kuren),

våkner lys våken av energi klokka seks om morgenen og opplever en indre ro

ved stabilt blodsukker så vil jeg helt klart si at det virker som dette er verdt det.

Men tiden vil vise =)

ketostix som viser om kroppen er i ketose

dinner

og jeg spiser så innmari mye DIGG mat,  og prøver å fokusere

på hvor mye jeg kan spise i stedet for hvor mye jeg ikke kan spise

Her er det sprøstekt bacon og sopp, svinekotelett m/ løk, brokkoli,

salat med paprika og minimais og masse seterrømme. Sausen er hjemmelaget

og inneholder vel litt sjy og mye fløte ;)

takk til svigermor som ga meg oppskrift på lavkarbo brød

forresten, som gjorde frokosten min i dag hakket bedre =)

Jeg lider ikke akkurat.

Tilbake til lille snupp, hun har vært på babysvømming i dag med bestbud

lille kjeks - og jaggu gikk det ikke mye bedre i dag enn de siste gangene =D

Da kan det være at hun rett og slett trenger å sove like før. I dag fikk hun 40

minutter søvn i bilen, og det var jo det hun pleide før, men så endra soverutinene seg

og hun våkna 30 minutter før vi skulle dra i stedet.

Hun er en blidnos om dagen rett og slett,

(samtidig som hun begynner å vise skikkelig sinne om noe går henne i mot)

rett og slett personligheten som blir tydligere og sterkere.

Jeg elsker den jenta høyere enn noe annet,

og ville glatt hoppet forann en buss for henne.

Det er rart det med å bli mamma, det er altoppslukende -

og man lever ikke for seg selv lenger.

<3