Litt vemodig, men...
her slutter denne historien.
Jeg må prioritere og da blir det mamma, kjæreste,
søster, datter, venninne og lignende som kommer først.
Emily er alt for meg om dagen, og å være mamma og kjæreste
er mere enn nok akkurat nå.
Dagene blir lysere og lengre, hun blir større og større... og vi har ikke råd
til å miste et øyeblikk sammen.
Klisjè som det er... man får bare ikke denne tiden tilbake rett og slett.
takk for meg og takk til alle som har tittet innom oss
<3
*Liker IKKE*:(
SvarSlettså trist,men forstår jo du vil prioritere familie og venner, er jo det som er det viktigste:) men vil bare du skal vite at dette har vært en av mine favoritt blogger, er inne hele tiden:) lykke til videre, håper og se deg her enn gang i fremtiden:)
SvarSletthilsen anette:)
Huff så trist at du slutter! Men jeg forstår deg så indelig godt! ;-)
SvarSlettSkjønner hva du mener! Føler det samme!
SvarSlett